hestemarked.no [ Hest / Ponni / Hesteutstyr / Rubrikk annonser / Kjøp / Salg / Stall / Debatt / Kurs / Nyheter / Ridehesten / Rytter / Webshop / Hestebutikk / AUksjon / Nettbutikk ]

Har OL-billetten allerede gjort OHS-publikumet så høye på pæra at man glemmer hvorfor man er i Spektrum? En ting er at ponniklassene som starter tidlig fredag morgen og etterfølges av junior og ung rytter ikke har de største heiegjengene, det er tross alt arbeids- og skoledag, men har man først satt seg til rette for å se internasjonal sprangridning, er det flaut at speaker faktisk må oppfordre publikum til å hilse rytterne velkommen til vårt lille andedam.

Men det skjedde faktisk. Uhøflig og totalt usportslig. Det er en stor hendelse at man har kvalifisert et lag fra en av verdens minste hesteland, fra en nasjon som har ryttersport på TV en gang pr år og hvor journalister skriver fra starten på World Cup som om de var i et fremmed land med et fremmed språk. Det er utenlandske journalister tilstede som skriver hjem og det er ryttere som er proffe og rir verden rundt. På tilskuerplassene sitter folk og glor, snakker i mobilen og kikker i hverandres shoppingposer mens det rett foran nesa foregår sport i verdensklasse som man at på til har betalt penger for å se. Vel er det mye lekkert å få kjøpt, men ikke noe å ringe hjem om når du rett foran deg har verdens beste i aksjon.

Morgenfugler fikk med seg Tony Andrè på Frokost-TV på selveste NRK, med flotte opptak fra EM og kvalifiseringen. Redaksjonen fikk besøk av 2 små ridefrøkner som skulle dele ut premier.Vi fikk vite at for å få en hest til å hoppe over et hinder, måtte den være kvalifisert! Altså god nok. Deretter fikk vi greie på at hester kommuniserte ved å vrinske! Ganske søtt, småjentene hadde både to og tre hester hver. Et riktig scoop å få Tony på TV, synd han ikke fikk brukt mer av sendetiden til det han kan, nemlig å være en god ambassadør både for sporten og for OHS.

Tonys hester bruker Back on Track, vi besøker standen lørdag og får litt innsideinformasjon om hva dette gjør for slags underverker for hest og rytter.

Det er superstrengt med stallbesøk, ingen unnskyldning å ha pressebadge. Jeg har forsøkt et par kreative innfallsvinkler, men nei. Og det er bra. Litt privatliv skal man ha, både hest og rytter. Doping, juks og tøys og tull kan lettere forekomme med folk vandrende her og der, og en av de morsomme jobbene er å stå der å bare si NEI! Så jeg tar turen inn i rytternes kantine for å finne noen kjendiser. De ser mer kjent ut på hesten over hinderet enn i kantina der de like gjerne kunne vært en bankmann eller elektriker. Jeg kjenner igjen Anky van Grunsven med 2 unger, mann, shoppingposer og nanny til barna, smiler, jeg tok jo bilde av henne i går. Hei, sier hun. -Vi har hatt en så fin dag, Oslo er kjempefin by, sier Anky. Vi har shoppet, vært på Hennes&Mauritz og handlet masse til barna, forteller hun og spør om jeg vil ha en kopp kaffe! Ja takk, kjempehyggelig å bli servert av selveste verdensmesteren. Hun vil gjerne vite litt om sporten i Norge og jeg forteller at sprang driver alle med og dressuren i grunnen er en smal sak, men på rett vei.
- Dere trenger en stjerne, sier hun. - En som kan brøyte vei. Jeg ser meg omkring i den norske leieren. Det er en liten leir, men positiv og full av pågangsmot. De skal ri om en time, de er veldig alvorlige, ser verken til høyre eller venstre og er nok veldig spente.

Unge Ellen B.Farbrot skal inn på arenaen med CC Royal som har vært i Spektrum før, som 5 åring vant han en sprangklasse! De tre norske rytterne har litt av et selskap de skal møte, stilige velvoksne Elena Sidneva fra Russland og Anke ter Beek er blant mine favoritter. Svenske Maria van Essen er også en dame med sving i serken for tiden. Rutinerte Gunn Skovholt får bruk for sin rutine rir sin myke og smidige Absalon og får det til. Faktisk så bra at hun kvalifiserer seg til Grand Prix Kür til en faktisk fullsatt tribune til dressur å være. Om det var 1000 tilstede torsdag kveld, var det dobbelt så mange fredagen, det er fantastisk utvikling for en vel så spennende gren av sporten som sprang. Og med et dressert og kunnskapshungrig publikum som ble sittende til siste stund. Lekkert, som min instruktør sier en sjelden gang.

La oss dressere oss selv til en god og sportslig rytternasjon. Det er bare 4 av alle rideglade i Norge som har OL-billett, vi andre har fremdeles langt igjen. Og bli sittende gjennom alle ponni og ung-rytterklassene søndag når Grand Prixen er et faktum, de fortjener det.
De fleste ryttere har slett ikke 2 og 3 ponnier og ri, men èn de satser alt på. Det er dem de er flest av, og de vi skal støtte opp og oppmuntre til videre satsning. OHS i Spektrum viser oss hva man kan oppnå ved hardt arbeid, seriøs jobbing og mye slit og forsakelser fra andre ting. Ingen kommer gratis dit, verken ryttere eller publikum. Håper stemningen kommer tilbake på normalt entusiastisk nivå lørdag med hester i alle fasonger, shettis-galopp og fransk fri dressur. Om de med billett kunne sette mobilen på lading og nyte litt hest, kan de uten billett krype opp i sofaen og kose seg med Grand Prix-finalen i spennende sprang. Intenst, musestille, hundredeler som tikker i omhopningen og jubel som bryter løs - både for Tony og alle de andre.

Mellom alt som skjer, skal vi prate sal med Stübben-eksperten Sunde Salmakeri. Det nye setet til Stüben er verdt å bruke litt tid på, de fleste av oss sitter mer på kontor-stolen enn i salen og ryggen er ikke helt helstøpt for loddrett sits. Vi møter nattevakten i stallene, har hestene fått sjøgangen ut av kroppen, er de fornøyd med innlosjeringen? Hva sier min nye venninne Anky om Rollküren og hvordan går det med Tony og Camiro? Var det lurt å stå over omhopningen? Dessuten har jeg sett meg ut Jose Larocca fra Argentina. På tide å få seg en venn fra litt eksotiske trakter. Anky var jo helt vanlig, akkurat som deg og meg. Med to unger på slep på H&M!