|
|
 |
 Del 4: Hvilket hodelag bør du velge?
Av M. Farup (maja@hestemarked.no)
Det finnes en mengde ulike hodelag på markedet i dag. Hvilket hodelag bør du velge, og hvorfor?
Hestemarked.no vil i ukene fremover presentere et nytt delkapittel i vår nye artikkelserie: "Hvilket hodelag bør du velge?". Denne artikkelen er del 4 i serien, og tidligere utgivelser finner du i menyen til høyre.
|
Hvilket hodelag bør du velge?
|
Bitt og bisling
Trinsebitt
Det vanligste bittet et trinsebittet. Det klassiske trinsebittet er av
massivt metall, og bittringene er løse. Bittet er også delt
på midten, og består av et munnstykke med to deler.
Alternativet
til det klassiske trinsebittet er trinsebitt hvor bittringene henger fast
i munnstykkene (gjerne i form av D-bittringer), munnstykkene er hule slik at
bittet er endel lettere og/eller at munnstykket er delt i tre deler, slik at
vi har et tredelt bitt. Bittenes munnstykker finnes også i ulik tykkelse.
Alternative bitt
Det finnes en rekke alternativ til trinsebittet. Denne artikkelserien er i
utgangspunktet kun en introduksjon når det gjelder hodelag generelt,
og temaet bitt og bisling utdypes derfor ikke i detalj (om det ønskes mer utdypende informasjon anbefales en bok innen bitt og bisling). Hva slags bitt du
velger kommer i stor grad ann på hesten du rir, og hvilken gren du
rir. I dressurkonkurranser er det for eksempel strenge krav til bruk av
bitt, og i de laveste klassene er kun trinsebitt tillatt. I andre grener
er det større valgfrihet når det gjelder bitt, men i stor grad
er trinsebittet det som er å foretrekke.
Et populært bitt innen sprang og feltritt er pessoabittet. Pessoabittet
har munnstykker som trinsebittet, men har i tillegg ekstra ringer på
bittringene som gjør bittet sterkere. Bittet benyttes ved at man
flytter tøylen på en nedre ring, benytter to tøyler eller
delta. Det er viktig å være klar over pessoabittets virkning
når man velger å bruke dette bittet. Ringene gir bittet en
vektstangeffekt, som gjør at et vanlig tøyletak gir mer press
i hestens munn enn
ved bruk av et vanlig trinsebitt. I tillegg påføres hesten et
ekstra trykk over nakken, som ikke trinsebittet har. Bittet kan være
til stor fordel for heite hester som ellers kan bli litt sterke.
Innen høye klasser i dressur har du kanskje sett bruk av doble bitt,
såkalt kandar. En kandar består av et vanlig hodelag hvor
nesereima er av typen engelsk nesereim, og det i tillegg finnes et ekstra
sett sidestykker med tilhørende nakkereim for å få festet
begge bittene. Bittene som benyttes på en kandar er et stangbitt med
vektstenger og et bitt som minner mye om trinsebittet, et bridonbitt. Stangbittet
varierer i typer med faste eller løse vekstenger, lange eller korte
vektstenger, tykkelse, og et innbuet område midt på bittet
med et innbuet område (såkalt tungefrihet). Bridonbittet skiller
seg fra et vanlig trinsebitt ved at bittringene er mindre, og munnstykkene
tynnere. Fordelen med å ri med to bitt på denne måten er
at en kan veksle mellom å ri på de ulike bittene ved behov. Bridonbittet virker bremsende, og benyttes ved stilling, mens stangbittet benyttes
for å ri en rak hest og ellers få hesten til å slappe av.
Å ri på kandar er svært krevende, og må kun forekomme
ved organisert ridning av svært dyktige ryttere. Selv om kandar benyttes
i konkurransesammenheng i høye klasser i dressur, benyttes dette bittet
sjelden i treningssammenheng.
Bittstørrelser
Størrelse på bitt måles i cm (i utlandet benyttes
også tommer). Det er lengden på innsiden av bittringene,
når bittet ligger rakt som angir bittets lengde, og dermed
størrelse. Dette er altså den delen av bittet som vil ligge
i hestens munn nå hesten har bittet på.
Generell advarsel
I utgangspunktet bør enhver hest kunne ris på et klassisk
trinsebitt. Det finnes likevel unntak for hester med spesiell tannstilling
eller liten munn som for eksempel gjør det mer egnet å ri
på et tynt trinsebitt eller et tredelt bitt.
Dessverre er ikke alle hester lært opp etter "læreboka", og
spesielt innen grener som for eksempel sprang og feltritt hvor hesten
gjerne kan blir litt ekstra sterk kan det være fornuftig og også
nødvendig med hensyn av sikkerhetsmessige grunner å benytte et
annet bitt. Vær likevel varsom når det gjelder bittbytte, og
undersøk om det finnes alternative årsaker til at hesten er slik
den er. Få råd og hjelp av en hestekyndig person. Feilbruk av
bitt gjør ofte vondt verre. I mange tilfeller vil det også
holde å ri hesten med et sterkere bitt i kortere perioder, for så
å benytte et mildere bitt. En kan også benytte ulike bitt for
eksempel ved vanlig bakkearbeidstrening enn hva man benytter under sprangtrening.
I bunn og grunn er det hånden som holder bittet som avgjør bittets
styrke.
|
|
|
